Når det er snakk om penger, er ordet likviditet et ganske så kjent begrep – men svært gjerne står ord som dette i Dagens Næringsliv og Kapital, og ikke i VG eller Dagbladet. Det vil si at likviditet stort sett blir nevnt i sammenheng med økonomien til selskaper og firmaer – og ikke privatøkonomi.
Likviditet er selvsagt et ord som kan brukes om privatøkonomi like gjerne som i bedriftsøkonomi, og jeg fant en fin definisjon på en dansk nettside, som jeg jo da har oversatt til norsk:
«Likviditet er et uttrykk for et selskaps kortsiktige betalingsevne. God likviditet skulle tilsi en høy evne til å kunne kjøpe.»
– Vi bruker i Norge, også begrepet om «kontanter på hånden», som er lett tilgjengelig og dermed ikke bundet i fast egenkapital som f.eks. eiendom.
Likviditet er dermed et veldig viktig ord i forhold til din og min private økonomi. Det sier altså noe om hvor mye penger vi har «der og da» – med andre ord: Hvor mye vi kan kjøpe «diverse» for, uten å måtte ta opp et lån. Gjerne i forbindelse med hva man har spart opp fra tidligere.
Og når bloggen min handler om å holde privatøkonomien frisk og sunn, synes jeg det i mange tilfeller er vesentlig at man kan kjøpe «diverse», uten alltid å måtte ty til et lån av en eller annen sort.
For eksempel vil en til en hver tid GOD likviditet sørge for å holde husholdningen unna kredittkortgjeld, kjøpekortgjeld og forbrukslån som fort kan «spise» en ekstremt stor del av ens likviditet.
Når man føler seg nedsunket i en liten personlig økonomisk krise, er det nettopp fordi likviditeten ikke strekker til, og dette ender gjerne opp i en ond sirkel – fordi hva skjer egentlig dersom man sitter uten penger for hånden og allikevel har lyst på et nytt stereoanlegg til 35.000,-?
Dårlig likviditet kan ende opp i en ond sirkel
Stereoen handles kanskje uansett? Og den handles av kunden som egentlig ikke har disse pengene. Så pengene er lånt – og da gjerne via et kredittkortselskap som tilbyr et slags kjøpekort. Kjøpekortet har muligens en rente på ca. 19-20% som vil si at stereoanlegget til 35.000,- alene i renter koster 7000,- per år, eller 584,- per måned.
Og det er jo kun rentene! I tillegg kommer avdragene på dette lille lånet, slik at lånesummen faktisk beveger seg nedover.
Ofte krever selskapene som låner ut kredittkortgjelden, at kunden betaler inn f.eks. 3.5% av utestående beløp hver måned. På 35.000,- er dette 1225,- i måneden. Og hvorfor ialledager skulle man plutselig få råd til å betale 1225,- ekstra per måned, når man i utgangspunktet lå «short» i det anlegget ble kjøpt inn?
Neste måned igjen har man kanskje den samme «nullen» på konto, men nå skal man da altså også betale 1225,- ekstra i utgifter – og dermed har den onde sirkelen begynt.
Men at man mangler penger hver måned er egentlig ikke problemstillingen min i denne artikkelen. For den samme kunden kan jo ha en gjeldfri bolig til 3.000.000,- for den saks skyld, og dermed sitte med en bundet egenkapital som gjør at han definitivt har råd til å kjøpe seg denne anlegget til 35.000,- Men om han ikke har en økonomisk oversikt, så kan det gå så mye verre enn akkurat det.
Og dette har jeg tenkt til å snakke mer om i neste innlegg – dette var mer som en oppvarming å regne, samt en forklaring til hva ordet likviditet egentlig betyr – og hva det faktisk kan bety og ikke ha likviditet i en husholdning.
Fortsettelse følger… håper du følger med 😉
– Og håper også på at du kommenterer i skjemaet under dersom du har noe du ønsker å si!
Legg igjen en kommentar