Jeg er som du sikkert har fått med deg, veldig glad i en sunn privatøkonomi. En av de faktorene som gjør en privatøkonomi sunn, er nettopp sparing.

Jeg har ikke nevnt det noe særlig i tidligere innlegg – men samtidig som jeg liker å ha god orden på økonomien, så liker jeg også tanken på at jeg kanskje klarer å motivere og inspirere noen med mine tanker og idéer innen økonomi.

Jeg skal her prøve å si noe som forhåpentligvis gjør at du kan begynne å spare, selv om du selv synes du ikke har noe å spare slik økonomien din er idag.

Når du sparer penger skjer det nemlig mer enn at du bare «får bruk for» sparekontoen din.

1. Du legger deg opp en buffer som du kan ha til senere.
2. Du får en trygghet på at økonomien din er frisk, og at du har penger nok til å klare løpende utgifter.
3. Du tar innersvingen på kredittkortselskapene som prøver å lure deg til å ta opp «kortsiktige» lån med svært så høy rente.
4. Du vil motivere deg selv, og tvinger deg selv til å tenke økonomisk.

Så som du ser, er det ikke bare pengene du sparer der og da som vil gi deg en glede og en motivasjon, men det å sette av noen kroner hver måned kan utgjøre store forskjeller – over både kort og lang tid!

Mange jeg snakker med gjør den feilen (jeg kaller det feil med vilje – jeg kjenner til en bedre metode) at de legger av det de mener de har til overs hver måned, OM de har noe til overs. Det vil si at de svært sjeldent legger av penger på en sparekonto, fordi de ofte opplever at dagen før neste lønning, så er det tomt på kontoen!

Dette er litt psykologisk også tror jeg, for når man har bestemt seg for å spare på en sånn måte at «man legger av det som er til overs, hvis det er noe til overs, så setter man sparingen som siste prioritet. Og som kjent, så vil det som har sist prioritet ofte ikke bli noe av!

Derfor må man tenke anderledes!

1. Først sparing
2. SÅ forbruk

De fleste av oss får lønn en bestemt dato i måneden. Noen får lønn hver 14. dag, som ikke er noen bestemt dato, og andre får lønn f.eks. hver første mandag i måneden – som jo heller aldri er en bestemt dato.

Siden de fleste banker ikke har noe alternativ for faste overføringer annet enn ved bestemte datoer, må de to sistnevnte enkelt og greit finne en dato de vil spare på! Den første gruppen – altså den gruppen som mottar lønn en bestemt dato i måneden, bør velge denne datoen å spare på!

Og det burde gjøres slik:

Ved hver lønningsdag, f.eks. den 20. hver måned, så be banken (eventuelt bruk nettbanken) sette opp en fast overførsel fra lønningskontoen til sparekontoen på et bestemt beløp. F.eks. 1000,-

Enkelt og greit.

Din oppgave etter dette, er selvfølgelig å ikke falle i fellen ved å overføre dem tilbake igjen den 21.

På denne måten har du startet en spareavtale på kr. 1000,- som går ved lønningsdag, så når du er på jobben den dagen, og kommer hjem senere på kvelden, og sjekker med banken hva du fikk utbetalt i lønn, så står summen der minus de 1000,- kronene. Men ikke tenk på at lønnen egentlig var 1000,- mer, tenk på at disse 1000,- er satt av, og ikke kan brukes!

Du har da satt sparingen som første prioritet, og du tvinger deg selv til å forbruke for 1000,- mindre den måneden. Og når den 1000-lappen ikke er tilgjengelig på konto, så er det også faktisk overraskende enkelt å la vær å bruke den. Siden du ikke får brukt noe som ikke er der, stopper det seg egentlig selv.

Det er jo nemlig litt rart, om du tenker tilbake 2-3 år, hvor du mest sannsynlig tjente minst 1000,- mindre per måned (Før diverse lønnsforhandlinger) – Du klarte deg jo da også ikke sant? Og selv om du den gangen satt igjen med ca. 0,- dagen før neste lønn, så gjør du kanskje det samme i dag? – Altså sitter igjen med 0,-.

Utrolig hvordan arbeidsgiveren din klarte å beregne at du trengte NØYAKTIG 1000,- kroner mer ved forrige lønnsforhandling akkurat den måneden du gikk opp i lønn?

Det er selvfølgelig ikke slik – det er jo du selv som har «bestemt» at du skal bruke alt du har ved hver lønning – og dette har du mest sannsynlig bestemt fordi det er penger igjen på konto. Hadde det ikke vært mer igjen, hadde du heller ikke kjøpt noe mer, og samtidig: Du fikk overraskende nok ikke spart noe denne måneden heller – det var ikke noe igjen å spare.

Så igjen: La det første som går ut av kontoen ved hver lønning være sparingen din – prioriter dette først, så skal du nok se at du har 0,- igjen allikevel, og du egentlig ikke mangler den 1000-lappen du har spart!

Sier du nå at du er sikker på at du ikke har 1000,-  å bruke på sparing? Ikke en gang 500,- eller 300,- ?

La meg ta følgende eksempel:
Jeg liker alltid å dele et beløp ned til minste nyttbare verdi – altså 1000,- i måneden vil si 1000/30 = 33 kroner om dagen. Kan det hende at du bruker 33 unødvendige kroner hver dag – eller kanskje 66 unødvendige kroner hver andre dag?

Kan noe av dette stemme for deg:
1. Du røyker?
2. Du svipper innom Statoil etter jobb og kjøper den en pølse i brød med rekesalat, og til og med kanskje en cola en gang innimellom?
3. Du handler mer enn en gang i uken, og hver gang du er på butikken kommer du alltid hjem med mer enn melk og brød?
4. Du handler når du er sulten?
5. Du kjører deg ofte en tur til byen når du kjeder deg?
6. Du kjører deg en tur på kveldene, bare fordi en biltur kan være avslappende og hyggelig?
7. Du spiser lunsj fra f.eks. kjøttdisken på Meny, Spar eller andre butikker og smører sjelden matpakke hjemme før du drar?
8. Du kjører bilen i vaskehallen på bensinstasjonen istedet for å vaske hjemme?
9. Du handler deg klær en gang i mellom, selv om du egentlig ikke MÅ ha den buksa eller den genseren, men den var jo så fin?
10. Du liker å bytte ut ting du har som fungerer fint, men det er alltid koselig med noe nytt?

Jeg er helt sikker på at en eller flere av tingene på denne listen treffer deg – og godt er det, du er jo menneskelige som alle oss andre, og jeg sier ikke at jeg er plettfri på disse områdene, men jeg har også innfunnet meg med at jeg kan endre på disse utgiftene!

Røyk f.eks. – Alene koster dette ca. 70,- HVER DAG om man røyker 20 om dagen – det er hvis du aldri handler røyk på bensinstasjon, da koster det over 80,-. Men uansett 70 * 30 dager = 2100,- i månenden.

Handler man flere ganger i uken, kaster man penger ut av vinduet. Hva annet enn melk og brød blir så fort gammelt at man må handle det oftere enn en gang i uken? – Skriv en handleliste om du ikke gjør det. En handleliste hos en familie på 3-4, kan lett spare inn over 500,- i måneden alene!

EN bilvask er fort 250,-. Vasker du bilen 1 gang i måneden, er det det samme som 250 * 12 =3000,- i året.

Lunsjen på Meny koster 55,- 3 dager i uken, istedet for 9 kroner om du smører den selv.

Pølse og brus på Statoil en dag i uken er 60 kroner.

Osv.. osv..

Det verste er nesten at man ikke kan huske at man kjøper alt dette unødvendige – for dette er ikke å «kose seg litt ekstra» som jo er lov – dette er misbruk av din surt opparbeidede månedslønn!

Prøv nemlig å husk hva du dro kortet på for 2 dager siden – tilnærmet umulig, om det ikke er tirsdag i dag. Søndag var alt stengt uansett.

Logg deg i tillegg inn på nettbanken, og ta en rask gjennomgang av brukskontoen din – hvor mange transaksjoner har du der forrige fulle måned, og hvor mange av disse transaksjonene er UNDER 100 kroner. (Ikke kom å fortell meg at du ikke ble overrasket) 😉

Man glemmer utrolig fort hvor ofte, og på HVA man bruker VISA-kortet sitt til. Og dette er ofte varer en egentlig ikke må ha i det hele tatt, men ting man «tar seg råd til» fordi det ikke er «så ofte». Tull!

Det ER OFTE – det er bare forskjellige varer hver dag, så på tirsdag når du handlet pølse, har du glemt at du betalte for bilvasken på mandag. Når du handler lunsjen til 60,- på onsdag, har du allerede glemt pølsen du handlet på tirsdag osv.

Så derfor:

Du KAN virkelig spare 500,- eller 1000,- hver eneste måned fremover – men sett den av fra lønnskonto til sparekonto HVER ENESTE lønningsdag. Prioriter sparingen din, så kuttes forbruket ditt automatisk ned – og du har etter bare 12 måneder – 12.000,- kroner MER enn hva du har der i dag.

Og hvilken fin ferie ville ikke det blitt?

Lykke til med sparingen din, uansett økonomi-situasjon. Jeg er 100% sikker på at det vil gå bra, så lenge du bare går LITT inn for det! 🙂

– Pengesmart